1. Hva menes med konsumentoverskudd?
2. Hva er produsentoverskudd (hva brukes det til)?
3. Når oppstår det et effektivitetstap?
4. Hva består et samfunnsøkonomisk overskudd av?
5. Når er det samfunnsøkonomiske overskuddet størst?
6. Hva vil det si å "maksimere sin nytte"?
7. Hva er poenget med å lage fusjoner med nytte?
8. Hva ligger i begrepet pareto forbedring?
9. Gi et eksempel på inntektsfordeling?
10. Hvem kan ønske "maksimalpris"?
onsdag 7. oktober 2009
Kapittel 3 Konsum og samfunnsøkonomisk overskudd
Konsumentoverskuddet:
Konsumentoverskuddet er den fordelen konsumentene får ved å kjøpe varen til en lavere pris enn de har vært villige til å betale. Eks: Julie ønsker seg ei bukse som hun har sett på kjempelenge, og er villig til å betale 500 kr for den, fordi hun synes den er så utrolig fin. Da hun kommer bort til kassa, får hun vite at den koster bare 300 kr. Her vil da konsumentoverskuddet være 200 kr. Det er hun som konsument som har ”tjent” på det.
Men det er selvfølgelig flere konsumenter i markedet, enn bare Julie. Derfor blir konsumentoverskuddet gjennomsnittlig betalingsvillighet utover prisen i markedet.
Dersom tilbyderen senker prisen, vil etterspørselen øke. Da vil altså konsumentoverskuddet øke, fordi flere ønsker å kjøpe varen som nå har sunket i pris.
Konsumentoverskuddet er forskjellen mellom hvor mye konsumentene er villige til å betale for en vare (etterspørselskurven), og det som de faktisk betaler.
Hva er produsentoverskuddet? Bedriftens samlede overskudd før faste kostnader. Kalles også dekningsbidrag eller bedriftsøkonomisk overskudd før faste kostnader.
Produsentoverskudd:
Produsentenes overskudd dekningsbidrag. Overskuddet brukes til å dekke de faste kostnadene.
Samfunnsøkonomisk overskudd:
- Konsumentoverskudd + produsentoverskudd = samfunnsøkonomisk overskudd
- Antar at det ikke er innblanding fra eventuelle eksterne virkninger (varen har ikke blitt påvirket av forurensning eller andre miljøproblemer)
- Ved fullkommen konkurranse maksimeres det samfunnsøkonomiske overskuddet
- Paternalisme = En holdning der samfunnet eller myndighetene mener de vet bedre hva folk trenger, enn hva folk selv vet.
- Dersom produsentene selger varen til en høyere pris enn det grensekostnaden er, vil vi få et effektivitetstap.
- Dersom produsentene selger varen til en lavere pris enn det grensekostnaden er, vil vi få et samfunnsøkonomisk tap.
- Dersom kvantum er mindre enn kvantum i likevekt, er betalingsviljen høyere (etterspørselskurven) enn grensekostnaden (tilbudskurven). Det er da mest lønnsomt for samfunnet å øke produksjonen, slik at man unngår et effektivitetstap, og oppnår et større samfunnsøkonomisk overskudd i stedet.
Det er altså likevekten ved fullkommen konkurranse som gir det største samfunnsøkonomiske overskuddet.
Dekningsbidrag:
De totale salgsinntektene – variable kostnader = dekningsbidrag
Faste kostnader:
Kostnader som er uavhengige av hvor stor produksjonen er (husleie)
Variable kostnader:
¬De kostnadene som avhenger av størrelsen på produksjonen (bruk av materialer)
Betalingsvillighet:
Hva man er villig til å betale for et produkt/gitt kvantum
Bedriftsøkonomiske vurderinger:
Hva som er mest lønnsomt for bedriften
Samfunnsøkonomisk vurdering:
- Hvordan kundene blir påvirket dersom de kjøper produktet (konsumentene)
- Eksterne virkninger (forurensning)
Effektivitetstap:
Et lavere samfunnsøkonomisk overskudd enn det maksimale kalles effektivitetstap
Effektivitet og fordeling
Effektivitet:
- Pareto-optimal fordeling: ingen kan få det bedre uten at noen fikk det verre.
- Pareto-optium fordeling: er når ingen kan få det bedre uten at minst én annen får det verre.
- Pereto-forbedring: er når minst én får bedret sin stilling uten at noen andre får forverret sin stilling.
• Pareto-begrepet er et rent effektivitetsbegrep. Bruken av ressurser må være uten effektivitetstap for å være pareto-optimal. Dermed vil ethvert pareto-optimum kjennetegnes ved at det samfunnsøkonomiske overskuddet er maksimert.
• Pereto begrepet tar likevel ikke hensyn til fordelingen av goder – det sier ingenting om hvorvidt fordelingen er god eller dårlig, rettferdig eller urettferdig.
Inntektsfordeling:
• Vanligvis er det bedre å påvirke inntektsfordelingen på andre måter enn ved å gripe inn i enkeltmarkeder. I motsetning til det som står over da.
- Skattesystemet er et system som fordeler skatten slik at de som tjener mest får mest skatt od de som tjener minst får minst skatt.
- Noen varer og tjenester er imidlertid så viktige at det ikke skjer en fordeling gjennom salgsmarkedet. Slike goder som grunnleggende skolegang, livsviktige helsetjenester og omsorgstjenester blir gjerne tilbudt av det offentlige.
Maksimalpris og samfunnsøkonomisk overskudd
Fra kapittel 1 lærer vi at maksimalpris kan føre til etterspørselsoverskudd. – dermed blir tilbudt kvantum redusert. Vi ser derfor at maksimalpris påvirker både produsentoverskuddet og konsumentoverskuddet.
For produsentene er maksimalpris entydig negativt, og produsentoverskuddet reduseres, - fordi produsentene tjener mindre per tilbudt enhet når prisen blir lavere.
Konsumentene derimot opplever to motstridende virkninger. De som enda får kjøpt varen, trenger ikke betale like mye som før. Men det er nå mange som ikke får kjøpt varen.
Så totaleeffekten på det samfunnsøkonomiske overskuddet er samlet sett negativt.
De eneste som tjener på maksimalpris er små grupper, der inntekten er særlig lav.
Individer og nyttemaksimering
Ved studier av individers økonomiske adferd er det først og fremst to spørsmål vi erinteressert i, det ene er hvordan individet blir påvirket av lønn, pris, avgifter, skatt osv. det andre er hvordan individet opplever en eventuell prisøkning eller endringer i markedet, om personen klarer å ha det like bra når prisen på en vare går opp, samtidlig som lønna går opp. Grunnen til at vi er interessert i dette er fordi vi ønsker å kunne forutsi hva individene vil gjøre. En annen grunn kan være at vi ønsker ved å observere når individene har det bra og foreslå en politikk som legger forholdene til rette for dette. For å kunne gjøre dette må vi ha en teori som beskriver individets økonomiske adferd. Den vanligste teorien på dette området er en teori som går ut på at individene maksimerer sin nytte. Det som menes med å maksimere sin nytte er at individene velger det som er best for dem selv. Nytte er altså hvor godt individet har det.
En funksjon som kan benyttes for å beskrive nytte er:
Nytte = u
I et eksempel der:
Nytte = 2*Mat + 4*Klær
Vil det si at vi måler nytten i nytteenheter. Tallet 2 som vi multipliserer med mat er nytten du har av mat. Hvis du spiser 1 gang stiger nytten din med 2. Det samme er det med tallet 4 foran klær, nytten stiger med 4 hvis du får et nytt klesplagg.
Hva er grunnen til at vi lager slike nyttefunksjoner? Det er fordi disse funksjonene gjør det mulig for oss og reine ut hvor mye mat og hvor mye klær et individ kjøper. Hvis vi vet noe om hvor mye en person kan kjøpe for, og hva prisen er, kan vi regne ut hvilke kjøp som gir størst nytte for denne personen. Dermed kan vi reine ut hvor hvordan en økning i pris på klær vil påvirke denne personens nytte.
Hvis Per har 600kr, mat koste 100kr og en t-skjorte koster 300kr. Hva vil Per gjøre da i følge funksjonen? Hvis Per kjøper mat for 600kr, så får han 2*6=12 i nytte. Hvis han bruker alt på t-skjorter får han 4*2=8. Et annet alternativ er hvis Per kjøper 3 måltider og en t-skjorte vil det si at han får 3*2+4*1=10 i nytte. I følge teorien om maksimering av nytte ville Per ha valgt å bruke alle pengene på mat fordi han får mest nytte av det. Hva skjer så hvis prisen øker til 200kr for mat? Hva vil da lønne seg for Per? Da bruker vi samme formel for å finne at han får 6 i nytte hvis han kjøper mat for alt, mens han får 8 i nytte hvis han bruker alt på t-skjorter. Her ser vi at nytten går ned fra 10 til 8 og det betyr at når prisen økte sank nytten. Av dette ser vi at funksjonene fungerte til å forutse hvordan et individ vil handle i forhold til prisøkning.
Folk er ikke så rasjonelle og fornuftig som økonomer forutsetter med teorien sin. Mange blir påvirket av stemningen der og da når de handler.
Økonomer har gjerne to svar på dette, nyttemaksimering kan ikke forklare all adferd. Det kan for eksempel ikke forklare rusmisbruk. Men det kan gi en god beskrivelse av hvordan folk vanligvis oppfører seg.
- En person er jo som regel misfornøyd hvis han ser at andre får flere enn seg.
Julie, Mariann, Jens, Tor M og Håkon
Konsumentoverskuddet er den fordelen konsumentene får ved å kjøpe varen til en lavere pris enn de har vært villige til å betale. Eks: Julie ønsker seg ei bukse som hun har sett på kjempelenge, og er villig til å betale 500 kr for den, fordi hun synes den er så utrolig fin. Da hun kommer bort til kassa, får hun vite at den koster bare 300 kr. Her vil da konsumentoverskuddet være 200 kr. Det er hun som konsument som har ”tjent” på det.
Men det er selvfølgelig flere konsumenter i markedet, enn bare Julie. Derfor blir konsumentoverskuddet gjennomsnittlig betalingsvillighet utover prisen i markedet.
Dersom tilbyderen senker prisen, vil etterspørselen øke. Da vil altså konsumentoverskuddet øke, fordi flere ønsker å kjøpe varen som nå har sunket i pris.
Konsumentoverskuddet er forskjellen mellom hvor mye konsumentene er villige til å betale for en vare (etterspørselskurven), og det som de faktisk betaler.
Hva er produsentoverskuddet? Bedriftens samlede overskudd før faste kostnader. Kalles også dekningsbidrag eller bedriftsøkonomisk overskudd før faste kostnader.
Produsentoverskudd:
Produsentenes overskudd dekningsbidrag. Overskuddet brukes til å dekke de faste kostnadene.
Samfunnsøkonomisk overskudd:
- Konsumentoverskudd + produsentoverskudd = samfunnsøkonomisk overskudd
- Antar at det ikke er innblanding fra eventuelle eksterne virkninger (varen har ikke blitt påvirket av forurensning eller andre miljøproblemer)
- Ved fullkommen konkurranse maksimeres det samfunnsøkonomiske overskuddet
- Paternalisme = En holdning der samfunnet eller myndighetene mener de vet bedre hva folk trenger, enn hva folk selv vet.
- Dersom produsentene selger varen til en høyere pris enn det grensekostnaden er, vil vi få et effektivitetstap.
- Dersom produsentene selger varen til en lavere pris enn det grensekostnaden er, vil vi få et samfunnsøkonomisk tap.
- Dersom kvantum er mindre enn kvantum i likevekt, er betalingsviljen høyere (etterspørselskurven) enn grensekostnaden (tilbudskurven). Det er da mest lønnsomt for samfunnet å øke produksjonen, slik at man unngår et effektivitetstap, og oppnår et større samfunnsøkonomisk overskudd i stedet.
Det er altså likevekten ved fullkommen konkurranse som gir det største samfunnsøkonomiske overskuddet.
Dekningsbidrag:
De totale salgsinntektene – variable kostnader = dekningsbidrag
Faste kostnader:
Kostnader som er uavhengige av hvor stor produksjonen er (husleie)
Variable kostnader:
¬De kostnadene som avhenger av størrelsen på produksjonen (bruk av materialer)
Betalingsvillighet:
Hva man er villig til å betale for et produkt/gitt kvantum
Bedriftsøkonomiske vurderinger:
Hva som er mest lønnsomt for bedriften
Samfunnsøkonomisk vurdering:
- Hvordan kundene blir påvirket dersom de kjøper produktet (konsumentene)
- Eksterne virkninger (forurensning)
Effektivitetstap:
Et lavere samfunnsøkonomisk overskudd enn det maksimale kalles effektivitetstap
Effektivitet og fordeling
Effektivitet:
- Pareto-optimal fordeling: ingen kan få det bedre uten at noen fikk det verre.
- Pareto-optium fordeling: er når ingen kan få det bedre uten at minst én annen får det verre.
- Pereto-forbedring: er når minst én får bedret sin stilling uten at noen andre får forverret sin stilling.
• Pareto-begrepet er et rent effektivitetsbegrep. Bruken av ressurser må være uten effektivitetstap for å være pareto-optimal. Dermed vil ethvert pareto-optimum kjennetegnes ved at det samfunnsøkonomiske overskuddet er maksimert.
• Pereto begrepet tar likevel ikke hensyn til fordelingen av goder – det sier ingenting om hvorvidt fordelingen er god eller dårlig, rettferdig eller urettferdig.
Inntektsfordeling:
• Vanligvis er det bedre å påvirke inntektsfordelingen på andre måter enn ved å gripe inn i enkeltmarkeder. I motsetning til det som står over da.
- Skattesystemet er et system som fordeler skatten slik at de som tjener mest får mest skatt od de som tjener minst får minst skatt.
- Noen varer og tjenester er imidlertid så viktige at det ikke skjer en fordeling gjennom salgsmarkedet. Slike goder som grunnleggende skolegang, livsviktige helsetjenester og omsorgstjenester blir gjerne tilbudt av det offentlige.
Maksimalpris og samfunnsøkonomisk overskudd
Fra kapittel 1 lærer vi at maksimalpris kan føre til etterspørselsoverskudd. – dermed blir tilbudt kvantum redusert. Vi ser derfor at maksimalpris påvirker både produsentoverskuddet og konsumentoverskuddet.
For produsentene er maksimalpris entydig negativt, og produsentoverskuddet reduseres, - fordi produsentene tjener mindre per tilbudt enhet når prisen blir lavere.
Konsumentene derimot opplever to motstridende virkninger. De som enda får kjøpt varen, trenger ikke betale like mye som før. Men det er nå mange som ikke får kjøpt varen.
Så totaleeffekten på det samfunnsøkonomiske overskuddet er samlet sett negativt.
De eneste som tjener på maksimalpris er små grupper, der inntekten er særlig lav.
Individer og nyttemaksimering
Ved studier av individers økonomiske adferd er det først og fremst to spørsmål vi erinteressert i, det ene er hvordan individet blir påvirket av lønn, pris, avgifter, skatt osv. det andre er hvordan individet opplever en eventuell prisøkning eller endringer i markedet, om personen klarer å ha det like bra når prisen på en vare går opp, samtidlig som lønna går opp. Grunnen til at vi er interessert i dette er fordi vi ønsker å kunne forutsi hva individene vil gjøre. En annen grunn kan være at vi ønsker ved å observere når individene har det bra og foreslå en politikk som legger forholdene til rette for dette. For å kunne gjøre dette må vi ha en teori som beskriver individets økonomiske adferd. Den vanligste teorien på dette området er en teori som går ut på at individene maksimerer sin nytte. Det som menes med å maksimere sin nytte er at individene velger det som er best for dem selv. Nytte er altså hvor godt individet har det.
En funksjon som kan benyttes for å beskrive nytte er:
Nytte = u
I et eksempel der:
Nytte = 2*Mat + 4*Klær
Vil det si at vi måler nytten i nytteenheter. Tallet 2 som vi multipliserer med mat er nytten du har av mat. Hvis du spiser 1 gang stiger nytten din med 2. Det samme er det med tallet 4 foran klær, nytten stiger med 4 hvis du får et nytt klesplagg.
Hva er grunnen til at vi lager slike nyttefunksjoner? Det er fordi disse funksjonene gjør det mulig for oss og reine ut hvor mye mat og hvor mye klær et individ kjøper. Hvis vi vet noe om hvor mye en person kan kjøpe for, og hva prisen er, kan vi regne ut hvilke kjøp som gir størst nytte for denne personen. Dermed kan vi reine ut hvor hvordan en økning i pris på klær vil påvirke denne personens nytte.
Hvis Per har 600kr, mat koste 100kr og en t-skjorte koster 300kr. Hva vil Per gjøre da i følge funksjonen? Hvis Per kjøper mat for 600kr, så får han 2*6=12 i nytte. Hvis han bruker alt på t-skjorter får han 4*2=8. Et annet alternativ er hvis Per kjøper 3 måltider og en t-skjorte vil det si at han får 3*2+4*1=10 i nytte. I følge teorien om maksimering av nytte ville Per ha valgt å bruke alle pengene på mat fordi han får mest nytte av det. Hva skjer så hvis prisen øker til 200kr for mat? Hva vil da lønne seg for Per? Da bruker vi samme formel for å finne at han får 6 i nytte hvis han kjøper mat for alt, mens han får 8 i nytte hvis han bruker alt på t-skjorter. Her ser vi at nytten går ned fra 10 til 8 og det betyr at når prisen økte sank nytten. Av dette ser vi at funksjonene fungerte til å forutse hvordan et individ vil handle i forhold til prisøkning.
Folk er ikke så rasjonelle og fornuftig som økonomer forutsetter med teorien sin. Mange blir påvirket av stemningen der og da når de handler.
Økonomer har gjerne to svar på dette, nyttemaksimering kan ikke forklare all adferd. Det kan for eksempel ikke forklare rusmisbruk. Men det kan gi en god beskrivelse av hvordan folk vanligvis oppfører seg.
- En person er jo som regel misfornøyd hvis han ser at andre får flere enn seg.
Julie, Mariann, Jens, Tor M og Håkon
Monopol og prisdiskriminering
Monopol og markedsmakt
I samfunnet i dag har vi flere forskjellige typer markeder, og vi skiller mellom markeder med fullkommen konkurranse, markedsmakt, monopol, oligopol og ufullkommen konkurranse. Noen av disse markedene går inn i hverandre, noe som skal forklares senere.
I et marked med fullkommen konkurranse vil det være mange bedrifter som selger samme type vare. Det vil si at dersom en av bedriftene forsøker å sette opp prisen, vil den ikke få solgt like mange produkter som sine konkurrenter, og må derfor sette ned prisen igjen. Bedriftene selger produktet i det vi kaller likevektspunktet.
I et marked hvor man har markedsmakt vil bedriften kunne sette en høyere pris enn i en situasjon med fullkommen konkurranse, og likevel få solgt varen til denne prisen. Vi kan kalle disse bedriftene for prissettere, i motsetning til bedrifter som har fullkommen konkurranse, som vi kan si er pristakere. Grunnen til at bedrifter får markedsmakt kan skyldes flere ting, blant annet at det er få bedrifter i markedet som tilbyr samme produkt, eller at produktene de ulike bedriftene selger er veldig forskjellige. Dersom en bedrift er alene i et marked, kalles det en monopolbedrift. Det innebærer at den kan bestemme prisen for varen i markedet. I markeder der det er få bedrifter som selger samme vare, kalles for oligopolmarked.
Ufullkommen konkurranse er et samlebegrep for markeder der bedriftene har markedsmakt. Det innebærer at det enten er monopol, oligopol eller monopolistisk konkurranse. Monopolistisk konkurranse er når det er mange bedrifter i et marked, men at de produserer forskjellige varer.
Årsaker til monopol og markedsmakt
Det er mange grunner til at en bedrift klarer å opprette markedsmakt og monopol. Vilkårene under sier noe om hva som må til for at en bedrift skal få dette. En eller flere vilkår må være oppfylt.
- Etableringssperre: En utelukking av at andre bedrifter kan etablere seg. Det kan dreie seg om patentrettigheter, kopirettigheter, offentlige konsesjoner eller andre reguleringer som gjør at andre bedrifter ikke kan etablere seg i markedet.
- Eksklusiv kontroll over viktige innsatsfaktorer: Dette gjelder særlig råvarer, dersom man har kontroll over viktige råvarer, kan man lettere opprette en monopolbedrift.
- Stordriftsfordeler (naturlig monopol): Naturlig monopol skal vi komme tilbake til senere. Her er hvert fall de faste kostnadene høye, og det betyr at monopolbedriften må ha et stort marked slik at enhetskostnadene er lave.
- Teknologisk forsprang og nettverksfordeler: Teknologisk forsprang gjør at en bedrift kan oppnå markedsmakt og kanskje også monopol. Eksempel bedrifter som har nettverksfordeler er Windows og Microsoft, som har en dominerende posisjon i markedet, og har store fordeler framfor konkurrentene.
Monopoltilpasningen
Det mest lønnsomme for en bedrift under fullkommen konkurranse vil være å ha et produksjonsnivå hvor økningen ved inntekten ved å selge en enhet mer, vil være lik økningen ved kostnaden ved å produsere en enhet mer. Det vil si at pris = grensekostnad. For at en monopolist skal øke salget må han sette lavere pris. Dette består av to deler; monopolisten får inntekt for å selge den ene enheten ekstra, likevel får må han senke prisen for å selge mer og dermed får han lavere inntekt på de andre enhetene han selger. Grenseinntekten tilsvarer den ekstra inntekten monopolbedriften får ved å selge en ekstra enhet. Dermed er tilpassningsbetingelsen for en monopolist at grenseinntekt er lik grensekostnad.
Effektivitetstapet ved monopol
Under fullkommen konkurranse maksimerer man det samfunnsøkonomiske overskuddet. Hvis man avviker fra denne situasjonen vil det oppstå et effektivitetstap
Virkemidler for å korrigere monopoltilpasningen
På grunn av at monopol gir effektivitetstap, vil myndighetene helst korrigere situasjonen. Her er en del tiltak myndigheten kan komme med for å motvirke effektivitetstapet:
Tvangsoppløsning eller konkurransestimulerende tiltak
Ved hjelp av dette tiltaket kan myndighetene ved hjelp av konkurransetilsynet, sørge for at monopolet avvikles. De kan også innføre tiltak som stimulerer konkurransen i markedet slik at det totale produserte kvantumet blir større enn monopolkvantumet.
Prisregulerende tiltak
En annen måte å redusere effektivitetstapet, er at myndighetene setter en maksimalpris, for hvor mye monopolet kan ta for varen. For å gjøre dette må myndighetene ha tilgang til kostnadene hos monopolet. Ulempen med denne måten er at prisen er satt ved hjelp av kostnadene, dermed får ikke bedriften noe incentiv for å redusere kostnadene, for eksempel ved å investere i nye produksjonsmetoder.
Subsidiering av monopolistens produksjon
Dette virkemidlet kan virke litt motsigende, ettersom en av virkningene ved monopol er ekstra profitt til monopolisten. Meningen med dette tiltaket er å øke produksjonen, på grunn av at det er den lave produksjonen som er årsaken til effektivitetstapet.
Subsidien blir satt på et visst kronebeløp s per produser enhet. Dette fører til et negativt vertikalt skifte i grensekostnadskurven. Også her må myndighetene kjenne produksjonskostnadene for å sette riktig subsidie beløp.
Naturlig monopol
Monopol er i de fleste tilfeller uønsket, men i noen situasjoner finnes noe som kalles naturlig monopol. Naturlig monopol innebærer at det bare er én produsent på markedet som følge av svært høye faste kostnader (høy andel av totalkostnadene) og stordriftsfordeler.
Eksempler på dette er:
- Jernbanen
- Kraftnett
- Posten
- Vannforsyning
Det er ikke mulig å oppheve disse monopolene slik at det blir konkurranse mellom flere bedrifter, selv om produksjonskostnadene er lave fordi det er en produsent. Monopolet fører til et effektivitetstap som vi har forklart.
Myndighetene kan gjøre flere ting for å unngå at kvantum blir for lavt, og at vi får et effektivitetstap. De kan blant annet ha prisregulering, som forhindrer at monopolbedriften tar for høy pris. I tilfeller hvor det er naturlig monopol, må de ofte ha offentlig støtte eller er offentlige. Dette gjelder for eksempel jernbanedriften hvor enhetskostnadene er høyere enn grensekostnadene, noe som gjør at de ikke klarer å dekke kostnadene sine dersom myndighetene går inn med prisreguleringer. Derfor må de ha offentlig støtte.
Prisdiskriminering
Prisdiskriminering er når en produsent selger svært like varer til ulik pris til forskjellige kjøpegrupper. Eksempler på dette er flybilletter. Grunnen til at bedriftene har ulik pris på varene sine er at kjøpere har forskjellig betalingsvillighet for varen, derfor tar bedriften forskjellig pris til forskjellig kunder. Dersom bedriften selger litt mer til lavere pris vil bedriften likevel oppnå økt overskudd fordi den greier å selge til ulike priser hos forskjellige kjøpere
Ulike former for prisdiskriminering
Hvis prisdiskriminering man skal gjennomføre prisdiskriminering, er man nødt til å holde kjøpegruppene adskilt. En måte å gjøre dette på er å lage ulike varianter av produktet. Eksempel på dette er bøker. Bøker med stive permer er dyrere å produsere enn pocketbøker, men prisforskjellen er større enn forskjellen i produksjonskostnader
Er prisdiskriminering godt eller dårlig
Det kan virke som om prisdiskriminering er uheldig, og innebærer samfunnsøkonomisk tap. De som betaler høy pris vil kjøpe mindre enn de vanligvis ville gjort, men siden noen betaler lavere pris enn de ville med felles pris, vil varen bli kjøpt av nye kjøpere. Derfor vil prisdiskriminering føre til at salget bli større enn før. Dermed kan man si at ved fullkommen prisdiskriminering er det ikke noe effektivitetstap.
Monopol og markedsmakt
I samfunnet i dag har vi flere forskjellige typer markeder, og vi skiller mellom markeder med fullkommen konkurranse, markedsmakt, monopol, oligopol og ufullkommen konkurranse. Noen av disse markedene går inn i hverandre, noe som skal forklares senere.
I et marked med fullkommen konkurranse vil det være mange bedrifter som selger samme type vare. Det vil si at dersom en av bedriftene forsøker å sette opp prisen, vil den ikke få solgt like mange produkter som sine konkurrenter, og må derfor sette ned prisen igjen. Bedriftene selger produktet i det vi kaller likevektspunktet.
I et marked hvor man har markedsmakt vil bedriften kunne sette en høyere pris enn i en situasjon med fullkommen konkurranse, og likevel få solgt varen til denne prisen. Vi kan kalle disse bedriftene for prissettere, i motsetning til bedrifter som har fullkommen konkurranse, som vi kan si er pristakere. Grunnen til at bedrifter får markedsmakt kan skyldes flere ting, blant annet at det er få bedrifter i markedet som tilbyr samme produkt, eller at produktene de ulike bedriftene selger er veldig forskjellige. Dersom en bedrift er alene i et marked, kalles det en monopolbedrift. Det innebærer at den kan bestemme prisen for varen i markedet. I markeder der det er få bedrifter som selger samme vare, kalles for oligopolmarked.
Ufullkommen konkurranse er et samlebegrep for markeder der bedriftene har markedsmakt. Det innebærer at det enten er monopol, oligopol eller monopolistisk konkurranse. Monopolistisk konkurranse er når det er mange bedrifter i et marked, men at de produserer forskjellige varer.
Årsaker til monopol og markedsmakt
Det er mange grunner til at en bedrift klarer å opprette markedsmakt og monopol. Vilkårene under sier noe om hva som må til for at en bedrift skal få dette. En eller flere vilkår må være oppfylt.
- Etableringssperre: En utelukking av at andre bedrifter kan etablere seg. Det kan dreie seg om patentrettigheter, kopirettigheter, offentlige konsesjoner eller andre reguleringer som gjør at andre bedrifter ikke kan etablere seg i markedet.
- Eksklusiv kontroll over viktige innsatsfaktorer: Dette gjelder særlig råvarer, dersom man har kontroll over viktige råvarer, kan man lettere opprette en monopolbedrift.
- Stordriftsfordeler (naturlig monopol): Naturlig monopol skal vi komme tilbake til senere. Her er hvert fall de faste kostnadene høye, og det betyr at monopolbedriften må ha et stort marked slik at enhetskostnadene er lave.
- Teknologisk forsprang og nettverksfordeler: Teknologisk forsprang gjør at en bedrift kan oppnå markedsmakt og kanskje også monopol. Eksempel bedrifter som har nettverksfordeler er Windows og Microsoft, som har en dominerende posisjon i markedet, og har store fordeler framfor konkurrentene.
Monopoltilpasningen
Det mest lønnsomme for en bedrift under fullkommen konkurranse vil være å ha et produksjonsnivå hvor økningen ved inntekten ved å selge en enhet mer, vil være lik økningen ved kostnaden ved å produsere en enhet mer. Det vil si at pris = grensekostnad. For at en monopolist skal øke salget må han sette lavere pris. Dette består av to deler; monopolisten får inntekt for å selge den ene enheten ekstra, likevel får må han senke prisen for å selge mer og dermed får han lavere inntekt på de andre enhetene han selger. Grenseinntekten tilsvarer den ekstra inntekten monopolbedriften får ved å selge en ekstra enhet. Dermed er tilpassningsbetingelsen for en monopolist at grenseinntekt er lik grensekostnad.
Effektivitetstapet ved monopol
Under fullkommen konkurranse maksimerer man det samfunnsøkonomiske overskuddet. Hvis man avviker fra denne situasjonen vil det oppstå et effektivitetstap
Virkemidler for å korrigere monopoltilpasningen
På grunn av at monopol gir effektivitetstap, vil myndighetene helst korrigere situasjonen. Her er en del tiltak myndigheten kan komme med for å motvirke effektivitetstapet:
Tvangsoppløsning eller konkurransestimulerende tiltak
Ved hjelp av dette tiltaket kan myndighetene ved hjelp av konkurransetilsynet, sørge for at monopolet avvikles. De kan også innføre tiltak som stimulerer konkurransen i markedet slik at det totale produserte kvantumet blir større enn monopolkvantumet.
Prisregulerende tiltak
En annen måte å redusere effektivitetstapet, er at myndighetene setter en maksimalpris, for hvor mye monopolet kan ta for varen. For å gjøre dette må myndighetene ha tilgang til kostnadene hos monopolet. Ulempen med denne måten er at prisen er satt ved hjelp av kostnadene, dermed får ikke bedriften noe incentiv for å redusere kostnadene, for eksempel ved å investere i nye produksjonsmetoder.
Subsidiering av monopolistens produksjon
Dette virkemidlet kan virke litt motsigende, ettersom en av virkningene ved monopol er ekstra profitt til monopolisten. Meningen med dette tiltaket er å øke produksjonen, på grunn av at det er den lave produksjonen som er årsaken til effektivitetstapet.
Subsidien blir satt på et visst kronebeløp s per produser enhet. Dette fører til et negativt vertikalt skifte i grensekostnadskurven. Også her må myndighetene kjenne produksjonskostnadene for å sette riktig subsidie beløp.
Naturlig monopol
Monopol er i de fleste tilfeller uønsket, men i noen situasjoner finnes noe som kalles naturlig monopol. Naturlig monopol innebærer at det bare er én produsent på markedet som følge av svært høye faste kostnader (høy andel av totalkostnadene) og stordriftsfordeler.
Eksempler på dette er:
- Jernbanen
- Kraftnett
- Posten
- Vannforsyning
Det er ikke mulig å oppheve disse monopolene slik at det blir konkurranse mellom flere bedrifter, selv om produksjonskostnadene er lave fordi det er en produsent. Monopolet fører til et effektivitetstap som vi har forklart.
Myndighetene kan gjøre flere ting for å unngå at kvantum blir for lavt, og at vi får et effektivitetstap. De kan blant annet ha prisregulering, som forhindrer at monopolbedriften tar for høy pris. I tilfeller hvor det er naturlig monopol, må de ofte ha offentlig støtte eller er offentlige. Dette gjelder for eksempel jernbanedriften hvor enhetskostnadene er høyere enn grensekostnadene, noe som gjør at de ikke klarer å dekke kostnadene sine dersom myndighetene går inn med prisreguleringer. Derfor må de ha offentlig støtte.
Prisdiskriminering
Prisdiskriminering er når en produsent selger svært like varer til ulik pris til forskjellige kjøpegrupper. Eksempler på dette er flybilletter. Grunnen til at bedriftene har ulik pris på varene sine er at kjøpere har forskjellig betalingsvillighet for varen, derfor tar bedriften forskjellig pris til forskjellig kunder. Dersom bedriften selger litt mer til lavere pris vil bedriften likevel oppnå økt overskudd fordi den greier å selge til ulike priser hos forskjellige kjøpere
Ulike former for prisdiskriminering
Hvis prisdiskriminering man skal gjennomføre prisdiskriminering, er man nødt til å holde kjøpegruppene adskilt. En måte å gjøre dette på er å lage ulike varianter av produktet. Eksempel på dette er bøker. Bøker med stive permer er dyrere å produsere enn pocketbøker, men prisforskjellen er større enn forskjellen i produksjonskostnader
Er prisdiskriminering godt eller dårlig
Det kan virke som om prisdiskriminering er uheldig, og innebærer samfunnsøkonomisk tap. De som betaler høy pris vil kjøpe mindre enn de vanligvis ville gjort, men siden noen betaler lavere pris enn de ville med felles pris, vil varen bli kjøpt av nye kjøpere. Derfor vil prisdiskriminering føre til at salget bli større enn før. Dermed kan man si at ved fullkommen prisdiskriminering er det ikke noe effektivitetstap.
Kapittel 2 Produsentenes Profittmaksimering
Dette kapittelet belyser hvilke ulike kostnader en bedrift har, og hvordan bedriften bestemmer sitt produksjonsnivå, ut i fra hva som er mest lønnsomt. Hvilken produksjon er mest lønnsom for bedriften? Hvordan finner man bedriftens tilbudskurve? Hva er produsentoverskudd? Hvorfor kan det lønne seg for en bedrift å fortsette produksjonen selv om den taper penger?
- Bedriftens kostnader:
Ved fullkommen konkurranse er produsentene pristakere, og kan dermed ikke påvirke markedsprisen. Bedriften kan selge så mye den vil, men prisen er forutbestemt. Dette kapittelet tar for seg marked med fullkommen konkurranse. Bedrifter har flere typer kostnader. Faste kostnader, og variable kostnader. De faste er like store uavhengig av hvor stor produksjonen er. Dette er gjerne varer knyttet til lån til produksjonslokale, leie og strøm, til produksjonsutstyr samt lønn til administrasjon. Variable kostnader avhenger av størrelsen på produksjonen, disse øker når produksjonen øker. Eksempler på variable kostnader er lønn til ansatte, produksjonskostnader og materialkostnader. Utgiftene øker desto flere enheter som produseres. Summen av faste og variable kostnadene en utgjør totale kostnader.I noen sammenhenger er det interessant å se på kostnadene i sammenheng med hvor mange enheter som blir produsert. Kostnadene per enhet, det vil si enhetskostnadene, er kostnadene delt på antall enheter som blir produsert.
Vi skiller mellom variable og totale enhetskostnader:
- Variable enhetskostnader = Variable kostnader: Antall enheter
- Totale enhetskostnader = Totale kostnader: Antall enheter
Dersom vi ser på tabell og figur 2.1 i boka, kan vi spørre hvorfor enhetskostnadene er høyere dersom bedriften produserer flere eller færre enheter enn 6 bord? Dersom bedriften skal produsere færre bord, vil selvfølgelig de variable kostnadene gå ned, men de vil ikke synke i samme takt som antall bord reduseres. Det er flere ting som kan være grunnen til det, for eksempel de ansattes lønn og vedlikehold av maskiner og liknende. Derfor blir kostnadene per bord, altså enhetskostnadene høyere. Dersom bedriften produserer flere enn 6 bord, vil utgiftene gå opp, med tanke på lønninger og variable kostnader, dette gjør at enhetskostnadene blir høyere.
- Hvilken produksjon gir størst overskudd?
Bedrifter ønsker gjerne å produsere det antall enheter som gir det største overskuddet. Overskudd defineres som profitt/salgsinntekter minus de totale kostnadene. Salgsinntektene/omsetningen er lik pris per produsert enhet multiplisert med antall produserte enheter. For å finne ut hvor stor produksjon som er mest lønnsomt for bedriften, lønner det seg å finne bedriftens grensekostnad. Økningen i kostnader når produksjon øker med en enhet, er bedriftens grensekostnad. Så lenge pris er høyere enn GK, vil overskuddet øke når produksjonen øker. Dermed er overskuddet størst når GK er lik pris.
- Er det lønnsomt å drive virksomheten?
For å kunne definere hva som er mest lønnsomt for bedriften, må vi vite hva begrepet dekningsbidrag vil si. Dekningsbidraget er de totale salgsinntektene minus de variable kostnadene. Grunnen til at vi må vite dette, er fordi det er nettopp dekningsbidraget som forteller om det er lønnsomt å opprettholde driften på kort sikt eller ikke. Når dekningsbidraget er større enn null, vil bedriften tape penger på å stoppe driften. Dette kan begrunnes med at om driften blir stoppet, vil selvfølgelig driften miste sine salgsinntekter, men de vil også spare de variable kostnadene. De faste kostnadene er ikke med i dekningsbidraget, det er fordi vi kan anta at bedriften ikke kan slippe unna de faste kostnadene selv om de stanser driften. Dette kan for eksempel være langsiktig leiekontrakt på lokaler. Faste kostnader som bedriften må betale selv om den slutter å produsere noe kalles vi driftsuavhengige faste kostnader. I motsetning til dette har vi driftsavhengige faste kostnader. Dette er kostnader som faller bort dersom driften stoppes, for eksempel belysning. Ut i fra dette kan vi si at bedriften går med underskudd dersom de totale enhetskostnadene er høyere enn prisen per enhet, men dersom de variable enhetskostnadene er lavere enn prisen per enhet, er det likevel lønnsomt å produsere. Dette er fordi underskuddet blitt mindre enn det eller ville ha blitt.
- Sammenhengen mellom profittmaksimering og tilbudskurven:
Tilbudskurven tilsvarer den delen av den stigende grensekostnadskurven som ligger over kurven for de variable enhetskostnadene. Bedriften vil produsere det antallet enheter som ligger i det punktet der tilbudskurven skjærer prisen. Ut i fra å lese av bedriftens tilbudskurve, kan man enkelt se at det ikke er lønnsomt å øke produksjon så mye at GK er høyere enn pris, men heller ikke redusere pris slik at GK er mye lavere enn pris.
- Produsentoverskuddet:
Produsentoverskuddet er lik summen av produsentenes dekningsbidrag. I figur 2.6, utgjør produsentoverskuddet det arealet som ligger mellom tilbudskurven og den rette linjen for prisen. Dersom et selskap ikke har store nok inntekter til å betale sine utgifter, altså ingen produsentoverskudd, kan de som selskapet skylder penger, begjære selskapet konkurs. Etter dette vil selskapet miste sin rådighet over sine tidligere eiendeler (som overtas av kreditør) og det blir opprettet et konkursbo. Produksjonsvirksomhet vil ofte vedvare, selv om selskapet går konkurs. Det mest vanlige er å danne et nytt selskap.
Mari og Anne-Marthe
- Bedriftens kostnader:
Ved fullkommen konkurranse er produsentene pristakere, og kan dermed ikke påvirke markedsprisen. Bedriften kan selge så mye den vil, men prisen er forutbestemt. Dette kapittelet tar for seg marked med fullkommen konkurranse. Bedrifter har flere typer kostnader. Faste kostnader, og variable kostnader. De faste er like store uavhengig av hvor stor produksjonen er. Dette er gjerne varer knyttet til lån til produksjonslokale, leie og strøm, til produksjonsutstyr samt lønn til administrasjon. Variable kostnader avhenger av størrelsen på produksjonen, disse øker når produksjonen øker. Eksempler på variable kostnader er lønn til ansatte, produksjonskostnader og materialkostnader. Utgiftene øker desto flere enheter som produseres. Summen av faste og variable kostnadene en utgjør totale kostnader.I noen sammenhenger er det interessant å se på kostnadene i sammenheng med hvor mange enheter som blir produsert. Kostnadene per enhet, det vil si enhetskostnadene, er kostnadene delt på antall enheter som blir produsert.
Vi skiller mellom variable og totale enhetskostnader:
- Variable enhetskostnader = Variable kostnader: Antall enheter
- Totale enhetskostnader = Totale kostnader: Antall enheter
Dersom vi ser på tabell og figur 2.1 i boka, kan vi spørre hvorfor enhetskostnadene er høyere dersom bedriften produserer flere eller færre enheter enn 6 bord? Dersom bedriften skal produsere færre bord, vil selvfølgelig de variable kostnadene gå ned, men de vil ikke synke i samme takt som antall bord reduseres. Det er flere ting som kan være grunnen til det, for eksempel de ansattes lønn og vedlikehold av maskiner og liknende. Derfor blir kostnadene per bord, altså enhetskostnadene høyere. Dersom bedriften produserer flere enn 6 bord, vil utgiftene gå opp, med tanke på lønninger og variable kostnader, dette gjør at enhetskostnadene blir høyere.
- Hvilken produksjon gir størst overskudd?
Bedrifter ønsker gjerne å produsere det antall enheter som gir det største overskuddet. Overskudd defineres som profitt/salgsinntekter minus de totale kostnadene. Salgsinntektene/omsetningen er lik pris per produsert enhet multiplisert med antall produserte enheter. For å finne ut hvor stor produksjon som er mest lønnsomt for bedriften, lønner det seg å finne bedriftens grensekostnad. Økningen i kostnader når produksjon øker med en enhet, er bedriftens grensekostnad. Så lenge pris er høyere enn GK, vil overskuddet øke når produksjonen øker. Dermed er overskuddet størst når GK er lik pris.
- Er det lønnsomt å drive virksomheten?
For å kunne definere hva som er mest lønnsomt for bedriften, må vi vite hva begrepet dekningsbidrag vil si. Dekningsbidraget er de totale salgsinntektene minus de variable kostnadene. Grunnen til at vi må vite dette, er fordi det er nettopp dekningsbidraget som forteller om det er lønnsomt å opprettholde driften på kort sikt eller ikke. Når dekningsbidraget er større enn null, vil bedriften tape penger på å stoppe driften. Dette kan begrunnes med at om driften blir stoppet, vil selvfølgelig driften miste sine salgsinntekter, men de vil også spare de variable kostnadene. De faste kostnadene er ikke med i dekningsbidraget, det er fordi vi kan anta at bedriften ikke kan slippe unna de faste kostnadene selv om de stanser driften. Dette kan for eksempel være langsiktig leiekontrakt på lokaler. Faste kostnader som bedriften må betale selv om den slutter å produsere noe kalles vi driftsuavhengige faste kostnader. I motsetning til dette har vi driftsavhengige faste kostnader. Dette er kostnader som faller bort dersom driften stoppes, for eksempel belysning. Ut i fra dette kan vi si at bedriften går med underskudd dersom de totale enhetskostnadene er høyere enn prisen per enhet, men dersom de variable enhetskostnadene er lavere enn prisen per enhet, er det likevel lønnsomt å produsere. Dette er fordi underskuddet blitt mindre enn det eller ville ha blitt.
- Sammenhengen mellom profittmaksimering og tilbudskurven:
Tilbudskurven tilsvarer den delen av den stigende grensekostnadskurven som ligger over kurven for de variable enhetskostnadene. Bedriften vil produsere det antallet enheter som ligger i det punktet der tilbudskurven skjærer prisen. Ut i fra å lese av bedriftens tilbudskurve, kan man enkelt se at det ikke er lønnsomt å øke produksjon så mye at GK er høyere enn pris, men heller ikke redusere pris slik at GK er mye lavere enn pris.
- Produsentoverskuddet:
Produsentoverskuddet er lik summen av produsentenes dekningsbidrag. I figur 2.6, utgjør produsentoverskuddet det arealet som ligger mellom tilbudskurven og den rette linjen for prisen. Dersom et selskap ikke har store nok inntekter til å betale sine utgifter, altså ingen produsentoverskudd, kan de som selskapet skylder penger, begjære selskapet konkurs. Etter dette vil selskapet miste sin rådighet over sine tidligere eiendeler (som overtas av kreditør) og det blir opprettet et konkursbo. Produksjonsvirksomhet vil ofte vedvare, selv om selskapet går konkurs. Det mest vanlige er å danne et nytt selskap.
Mari og Anne-Marthe
tirsdag 6. oktober 2009
Abonner på:
Innlegg (Atom)