Monopol og prisdiskriminering

Monopol og markedsmakt

I samfunnet i dag har vi flere forskjellige typer markeder, og vi skiller mellom markeder med fullkommen konkurranse, markedsmakt, monopol, oligopol og ufullkommen konkurranse. Noen av disse markedene går inn i hverandre, noe som skal forklares senere.

I et marked med fullkommen konkurranse vil det være mange bedrifter som selger samme type vare. Det vil si at dersom en av bedriftene forsøker å sette opp prisen, vil den ikke få solgt like mange produkter som sine konkurrenter, og må derfor sette ned prisen igjen. Bedriftene selger produktet i det vi kaller likevektspunktet.

I et marked hvor man har markedsmakt vil bedriften kunne sette en høyere pris enn i en situasjon med fullkommen konkurranse, og likevel få solgt varen til denne prisen. Vi kan kalle disse bedriftene for prissettere, i motsetning til bedrifter som har fullkommen konkurranse, som vi kan si er pristakere. Grunnen til at bedrifter får markedsmakt kan skyldes flere ting, blant annet at det er få bedrifter i markedet som tilbyr samme produkt, eller at produktene de ulike bedriftene selger er veldig forskjellige. Dersom en bedrift er alene i et marked, kalles det en monopolbedrift. Det innebærer at den kan bestemme prisen for varen i markedet. I markeder der det er få bedrifter som selger samme vare, kalles for oligopolmarked.

Ufullkommen konkurranse er et samlebegrep for markeder der bedriftene har markedsmakt. Det innebærer at det enten er monopol, oligopol eller monopolistisk konkurranse. Monopolistisk konkurranse er når det er mange bedrifter i et marked, men at de produserer forskjellige varer.


Årsaker til monopol og markedsmakt

Det er mange grunner til at en bedrift klarer å opprette markedsmakt og monopol. Vilkårene under sier noe om hva som må til for at en bedrift skal få dette. En eller flere vilkår må være oppfylt.
- Etableringssperre: En utelukking av at andre bedrifter kan etablere seg. Det kan dreie seg om patentrettigheter, kopirettigheter, offentlige konsesjoner eller andre reguleringer som gjør at andre bedrifter ikke kan etablere seg i markedet.
- Eksklusiv kontroll over viktige innsatsfaktorer: Dette gjelder særlig råvarer, dersom man har kontroll over viktige råvarer, kan man lettere opprette en monopolbedrift.
- Stordriftsfordeler (naturlig monopol): Naturlig monopol skal vi komme tilbake til senere. Her er hvert fall de faste kostnadene høye, og det betyr at monopolbedriften må ha et stort marked slik at enhetskostnadene er lave.
- Teknologisk forsprang og nettverksfordeler: Teknologisk forsprang gjør at en bedrift kan oppnå markedsmakt og kanskje også monopol. Eksempel bedrifter som har nettverksfordeler er Windows og Microsoft, som har en dominerende posisjon i markedet, og har store fordeler framfor konkurrentene.

Monopoltilpasningen
Det mest lønnsomme for en bedrift under fullkommen konkurranse vil være å ha et produksjonsnivå hvor økningen ved inntekten ved å selge en enhet mer, vil være lik økningen ved kostnaden ved å produsere en enhet mer. Det vil si at pris = grensekostnad. For at en monopolist skal øke salget må han sette lavere pris. Dette består av to deler; monopolisten får inntekt for å selge den ene enheten ekstra, likevel får må han senke prisen for å selge mer og dermed får han lavere inntekt på de andre enhetene han selger. Grenseinntekten tilsvarer den ekstra inntekten monopolbedriften får ved å selge en ekstra enhet. Dermed er tilpassningsbetingelsen for en monopolist at grenseinntekt er lik grensekostnad.

Effektivitetstapet ved monopol

Under fullkommen konkurranse maksimerer man det samfunnsøkonomiske overskuddet. Hvis man avviker fra denne situasjonen vil det oppstå et effektivitetstap


Virkemidler for å korrigere monopoltilpasningen
På grunn av at monopol gir effektivitetstap, vil myndighetene helst korrigere situasjonen. Her er en del tiltak myndigheten kan komme med for å motvirke effektivitetstapet:

Tvangsoppløsning eller konkurransestimulerende tiltak
Ved hjelp av dette tiltaket kan myndighetene ved hjelp av konkurransetilsynet, sørge for at monopolet avvikles. De kan også innføre tiltak som stimulerer konkurransen i markedet slik at det totale produserte kvantumet blir større enn monopolkvantumet.

Prisregulerende tiltak
En annen måte å redusere effektivitetstapet, er at myndighetene setter en maksimalpris, for hvor mye monopolet kan ta for varen. For å gjøre dette må myndighetene ha tilgang til kostnadene hos monopolet. Ulempen med denne måten er at prisen er satt ved hjelp av kostnadene, dermed får ikke bedriften noe incentiv for å redusere kostnadene, for eksempel ved å investere i nye produksjonsmetoder.

Subsidiering av monopolistens produksjon
Dette virkemidlet kan virke litt motsigende, ettersom en av virkningene ved monopol er ekstra profitt til monopolisten. Meningen med dette tiltaket er å øke produksjonen, på grunn av at det er den lave produksjonen som er årsaken til effektivitetstapet.
Subsidien blir satt på et visst kronebeløp s per produser enhet. Dette fører til et negativt vertikalt skifte i grensekostnadskurven. Også her må myndighetene kjenne produksjonskostnadene for å sette riktig subsidie beløp.



Naturlig monopol
Monopol er i de fleste tilfeller uønsket, men i noen situasjoner finnes noe som kalles naturlig monopol. Naturlig monopol innebærer at det bare er én produsent på markedet som følge av svært høye faste kostnader (høy andel av totalkostnadene) og stordriftsfordeler.
Eksempler på dette er:
- Jernbanen
- Kraftnett
- Posten
- Vannforsyning
Det er ikke mulig å oppheve disse monopolene slik at det blir konkurranse mellom flere bedrifter, selv om produksjonskostnadene er lave fordi det er en produsent. Monopolet fører til et effektivitetstap som vi har forklart.
Myndighetene kan gjøre flere ting for å unngå at kvantum blir for lavt, og at vi får et effektivitetstap. De kan blant annet ha prisregulering, som forhindrer at monopolbedriften tar for høy pris. I tilfeller hvor det er naturlig monopol, må de ofte ha offentlig støtte eller er offentlige. Dette gjelder for eksempel jernbanedriften hvor enhetskostnadene er høyere enn grensekostnadene, noe som gjør at de ikke klarer å dekke kostnadene sine dersom myndighetene går inn med prisreguleringer. Derfor må de ha offentlig støtte.

Prisdiskriminering
Prisdiskriminering er når en produsent selger svært like varer til ulik pris til forskjellige kjøpegrupper. Eksempler på dette er flybilletter. Grunnen til at bedriftene har ulik pris på varene sine er at kjøpere har forskjellig betalingsvillighet for varen, derfor tar bedriften forskjellig pris til forskjellig kunder. Dersom bedriften selger litt mer til lavere pris vil bedriften likevel oppnå økt overskudd fordi den greier å selge til ulike priser hos forskjellige kjøpere

Ulike former for prisdiskriminering
Hvis prisdiskriminering man skal gjennomføre prisdiskriminering, er man nødt til å holde kjøpegruppene adskilt. En måte å gjøre dette på er å lage ulike varianter av produktet. Eksempel på dette er bøker. Bøker med stive permer er dyrere å produsere enn pocketbøker, men prisforskjellen er større enn forskjellen i produksjonskostnader

Er prisdiskriminering godt eller dårlig
Det kan virke som om prisdiskriminering er uheldig, og innebærer samfunnsøkonomisk tap. De som betaler høy pris vil kjøpe mindre enn de vanligvis ville gjort, men siden noen betaler lavere pris enn de ville med felles pris, vil varen bli kjøpt av nye kjøpere. Derfor vil prisdiskriminering føre til at salget bli større enn før. Dermed kan man si at ved fullkommen prisdiskriminering er det ikke noe effektivitetstap.