Kapittel 2 Produsentenes Profittmaksimering

Dette kapittelet belyser hvilke ulike kostnader en bedrift har, og hvordan bedriften bestemmer sitt produksjonsnivå, ut i fra hva som er mest lønnsomt. Hvilken produksjon er mest lønnsom for bedriften? Hvordan finner man bedriftens tilbudskurve? Hva er produsentoverskudd? Hvorfor kan det lønne seg for en bedrift å fortsette produksjonen selv om den taper penger?

- Bedriftens kostnader:
Ved fullkommen konkurranse er produsentene pristakere, og kan dermed ikke påvirke markedsprisen. Bedriften kan selge så mye den vil, men prisen er forutbestemt. Dette kapittelet tar for seg marked med fullkommen konkurranse. Bedrifter har flere typer kostnader. Faste kostnader, og variable kostnader. De faste er like store uavhengig av hvor stor produksjonen er. Dette er gjerne varer knyttet til lån til produksjonslokale, leie og strøm, til produksjonsutstyr samt lønn til administrasjon. Variable kostnader avhenger av størrelsen på produksjonen, disse øker når produksjonen øker. Eksempler på variable kostnader er lønn til ansatte, produksjonskostnader og materialkostnader. Utgiftene øker desto flere enheter som produseres. Summen av faste og variable kostnadene en utgjør totale kostnader.I noen sammenhenger er det interessant å se på kostnadene i sammenheng med hvor mange enheter som blir produsert. Kostnadene per enhet, det vil si enhetskostnadene, er kostnadene delt på antall enheter som blir produsert.
Vi skiller mellom variable og totale enhetskostnader:
- Variable enhetskostnader = Variable kostnader: Antall enheter
- Totale enhetskostnader = Totale kostnader: Antall enheter
Dersom vi ser på tabell og figur 2.1 i boka, kan vi spørre hvorfor enhetskostnadene er høyere dersom bedriften produserer flere eller færre enheter enn 6 bord? Dersom bedriften skal produsere færre bord, vil selvfølgelig de variable kostnadene gå ned, men de vil ikke synke i samme takt som antall bord reduseres. Det er flere ting som kan være grunnen til det, for eksempel de ansattes lønn og vedlikehold av maskiner og liknende. Derfor blir kostnadene per bord, altså enhetskostnadene høyere. Dersom bedriften produserer flere enn 6 bord, vil utgiftene gå opp, med tanke på lønninger og variable kostnader, dette gjør at enhetskostnadene blir høyere.

- Hvilken produksjon gir størst overskudd?
Bedrifter ønsker gjerne å produsere det antall enheter som gir det største overskuddet. Overskudd defineres som profitt/salgsinntekter minus de totale kostnadene. Salgsinntektene/omsetningen er lik pris per produsert enhet multiplisert med antall produserte enheter. For å finne ut hvor stor produksjon som er mest lønnsomt for bedriften, lønner det seg å finne bedriftens grensekostnad. Økningen i kostnader når produksjon øker med en enhet, er bedriftens grensekostnad. Så lenge pris er høyere enn GK, vil overskuddet øke når produksjonen øker. Dermed er overskuddet størst når GK er lik pris.

- Er det lønnsomt å drive virksomheten?
For å kunne definere hva som er mest lønnsomt for bedriften, må vi vite hva begrepet dekningsbidrag vil si. Dekningsbidraget er de totale salgsinntektene minus de variable kostnadene. Grunnen til at vi må vite dette, er fordi det er nettopp dekningsbidraget som forteller om det er lønnsomt å opprettholde driften på kort sikt eller ikke. Når dekningsbidraget er større enn null, vil bedriften tape penger på å stoppe driften. Dette kan begrunnes med at om driften blir stoppet, vil selvfølgelig driften miste sine salgsinntekter, men de vil også spare de variable kostnadene. De faste kostnadene er ikke med i dekningsbidraget, det er fordi vi kan anta at bedriften ikke kan slippe unna de faste kostnadene selv om de stanser driften. Dette kan for eksempel være langsiktig leiekontrakt på lokaler. Faste kostnader som bedriften må betale selv om den slutter å produsere noe kalles vi driftsuavhengige faste kostnader. I motsetning til dette har vi driftsavhengige faste kostnader. Dette er kostnader som faller bort dersom driften stoppes, for eksempel belysning. Ut i fra dette kan vi si at bedriften går med underskudd dersom de totale enhetskostnadene er høyere enn prisen per enhet, men dersom de variable enhetskostnadene er lavere enn prisen per enhet, er det likevel lønnsomt å produsere. Dette er fordi underskuddet blitt mindre enn det eller ville ha blitt.

- Sammenhengen mellom profittmaksimering og tilbudskurven:
Tilbudskurven tilsvarer den delen av den stigende grensekostnadskurven som ligger over kurven for de variable enhetskostnadene. Bedriften vil produsere det antallet enheter som ligger i det punktet der tilbudskurven skjærer prisen. Ut i fra å lese av bedriftens tilbudskurve, kan man enkelt se at det ikke er lønnsomt å øke produksjon så mye at GK er høyere enn pris, men heller ikke redusere pris slik at GK er mye lavere enn pris.

- Produsentoverskuddet:
Produsentoverskuddet er lik summen av produsentenes dekningsbidrag. I figur 2.6, utgjør produsentoverskuddet det arealet som ligger mellom tilbudskurven og den rette linjen for prisen. Dersom et selskap ikke har store nok inntekter til å betale sine utgifter, altså ingen produsentoverskudd, kan de som selskapet skylder penger, begjære selskapet konkurs. Etter dette vil selskapet miste sin rådighet over sine tidligere eiendeler (som overtas av kreditør) og det blir opprettet et konkursbo. Produksjonsvirksomhet vil ofte vedvare, selv om selskapet går konkurs. Det mest vanlige er å danne et nytt selskap.

Mari og Anne-Marthe