Kapittel 3 Konsum og samfunnsøkonomisk overskudd

Konsumentoverskuddet:
Konsumentoverskuddet er den fordelen konsumentene får ved å kjøpe varen til en lavere pris enn de har vært villige til å betale. Eks: Julie ønsker seg ei bukse som hun har sett på kjempelenge, og er villig til å betale 500 kr for den, fordi hun synes den er så utrolig fin. Da hun kommer bort til kassa, får hun vite at den koster bare 300 kr. Her vil da konsumentoverskuddet være 200 kr. Det er hun som konsument som har ”tjent” på det.
Men det er selvfølgelig flere konsumenter i markedet, enn bare Julie. Derfor blir konsumentoverskuddet gjennomsnittlig betalingsvillighet utover prisen i markedet.
Dersom tilbyderen senker prisen, vil etterspørselen øke. Da vil altså konsumentoverskuddet øke, fordi flere ønsker å kjøpe varen som nå har sunket i pris.
Konsumentoverskuddet er forskjellen mellom hvor mye konsumentene er villige til å betale for en vare (etterspørselskurven), og det som de faktisk betaler.
Hva er produsentoverskuddet? Bedriftens samlede overskudd før faste kostnader. Kalles også dekningsbidrag eller bedriftsøkonomisk overskudd før faste kostnader.

Produsentoverskudd:
Produsentenes overskudd  dekningsbidrag. Overskuddet brukes til å dekke de faste kostnadene.

Samfunnsøkonomisk overskudd:
- Konsumentoverskudd + produsentoverskudd = samfunnsøkonomisk overskudd
- Antar at det ikke er innblanding fra eventuelle eksterne virkninger (varen har ikke blitt påvirket av forurensning eller andre miljøproblemer)
- Ved fullkommen konkurranse maksimeres det samfunnsøkonomiske overskuddet

- Paternalisme = En holdning der samfunnet eller myndighetene mener de vet bedre hva folk trenger, enn hva folk selv vet.

- Dersom produsentene selger varen til en høyere pris enn det grensekostnaden er, vil vi få et effektivitetstap.
- Dersom produsentene selger varen til en lavere pris enn det grensekostnaden er, vil vi få et samfunnsøkonomisk tap.
- Dersom kvantum er mindre enn kvantum i likevekt, er betalingsviljen høyere (etterspørselskurven) enn grensekostnaden (tilbudskurven). Det er da mest lønnsomt for samfunnet å øke produksjonen, slik at man unngår et effektivitetstap, og oppnår et større samfunnsøkonomisk overskudd i stedet.
 Det er altså likevekten ved fullkommen konkurranse som gir det største samfunnsøkonomiske overskuddet.

Dekningsbidrag:
De totale salgsinntektene – variable kostnader = dekningsbidrag

Faste kostnader:
Kostnader som er uavhengige av hvor stor produksjonen er (husleie)

Variable kostnader:
¬De kostnadene som avhenger av størrelsen på produksjonen (bruk av materialer)


Betalingsvillighet:
Hva man er villig til å betale for et produkt/gitt kvantum

Bedriftsøkonomiske vurderinger:
Hva som er mest lønnsomt for bedriften

Samfunnsøkonomisk vurdering:
- Hvordan kundene blir påvirket dersom de kjøper produktet (konsumentene)
- Eksterne virkninger (forurensning)

Effektivitetstap:
Et lavere samfunnsøkonomisk overskudd enn det maksimale kalles effektivitetstap

Effektivitet og fordeling
Effektivitet:
- Pareto-optimal fordeling: ingen kan få det bedre uten at noen fikk det verre.
- Pareto-optium fordeling: er når ingen kan få det bedre uten at minst én annen får det verre.
- Pereto-forbedring: er når minst én får bedret sin stilling uten at noen andre får forverret sin stilling.

• Pareto-begrepet er et rent effektivitetsbegrep. Bruken av ressurser må være uten effektivitetstap for å være pareto-optimal. Dermed vil ethvert pareto-optimum kjennetegnes ved at det samfunnsøkonomiske overskuddet er maksimert.
• Pereto begrepet tar likevel ikke hensyn til fordelingen av goder – det sier ingenting om hvorvidt fordelingen er god eller dårlig, rettferdig eller urettferdig.

Inntektsfordeling:
• Vanligvis er det bedre å påvirke inntektsfordelingen på andre måter enn ved å gripe inn i enkeltmarkeder. I motsetning til det som står over da.
- Skattesystemet er et system som fordeler skatten slik at de som tjener mest får mest skatt od de som tjener minst får minst skatt.
- Noen varer og tjenester er imidlertid så viktige at det ikke skjer en fordeling gjennom salgsmarkedet. Slike goder som grunnleggende skolegang, livsviktige helsetjenester og omsorgstjenester blir gjerne tilbudt av det offentlige.

Maksimalpris og samfunnsøkonomisk overskudd
Fra kapittel 1 lærer vi at maksimalpris kan føre til etterspørselsoverskudd. – dermed blir tilbudt kvantum redusert. Vi ser derfor at maksimalpris påvirker både produsentoverskuddet og konsumentoverskuddet.
For produsentene er maksimalpris entydig negativt, og produsentoverskuddet reduseres, - fordi produsentene tjener mindre per tilbudt enhet når prisen blir lavere.
Konsumentene derimot opplever to motstridende virkninger. De som enda får kjøpt varen, trenger ikke betale like mye som før. Men det er nå mange som ikke får kjøpt varen.
Så totaleeffekten på det samfunnsøkonomiske overskuddet er samlet sett negativt.
De eneste som tjener på maksimalpris er små grupper, der inntekten er særlig lav.

Individer og nyttemaksimering
Ved studier av individers økonomiske adferd er det først og fremst to spørsmål vi erinteressert i, det ene er hvordan individet blir påvirket av lønn, pris, avgifter, skatt osv. det andre er hvordan individet opplever en eventuell prisøkning eller endringer i markedet, om personen klarer å ha det like bra når prisen på en vare går opp, samtidlig som lønna går opp. Grunnen til at vi er interessert i dette er fordi vi ønsker å kunne forutsi hva individene vil gjøre. En annen grunn kan være at vi ønsker ved å observere når individene har det bra og foreslå en politikk som legger forholdene til rette for dette. For å kunne gjøre dette må vi ha en teori som beskriver individets økonomiske adferd. Den vanligste teorien på dette området er en teori som går ut på at individene maksimerer sin nytte. Det som menes med å maksimere sin nytte er at individene velger det som er best for dem selv. Nytte er altså hvor godt individet har det.

En funksjon som kan benyttes for å beskrive nytte er:
Nytte = u
I et eksempel der:
Nytte = 2*Mat + 4*Klær
Vil det si at vi måler nytten i nytteenheter. Tallet 2 som vi multipliserer med mat er nytten du har av mat. Hvis du spiser 1 gang stiger nytten din med 2. Det samme er det med tallet 4 foran klær, nytten stiger med 4 hvis du får et nytt klesplagg.

Hva er grunnen til at vi lager slike nyttefunksjoner? Det er fordi disse funksjonene gjør det mulig for oss og reine ut hvor mye mat og hvor mye klær et individ kjøper. Hvis vi vet noe om hvor mye en person kan kjøpe for, og hva prisen er, kan vi regne ut hvilke kjøp som gir størst nytte for denne personen. Dermed kan vi reine ut hvor hvordan en økning i pris på klær vil påvirke denne personens nytte.
Hvis Per har 600kr, mat koste 100kr og en t-skjorte koster 300kr. Hva vil Per gjøre da i følge funksjonen? Hvis Per kjøper mat for 600kr, så får han 2*6=12 i nytte. Hvis han bruker alt på t-skjorter får han 4*2=8. Et annet alternativ er hvis Per kjøper 3 måltider og en t-skjorte vil det si at han får 3*2+4*1=10 i nytte. I følge teorien om maksimering av nytte ville Per ha valgt å bruke alle pengene på mat fordi han får mest nytte av det. Hva skjer så hvis prisen øker til 200kr for mat? Hva vil da lønne seg for Per? Da bruker vi samme formel for å finne at han får 6 i nytte hvis han kjøper mat for alt, mens han får 8 i nytte hvis han bruker alt på t-skjorter. Her ser vi at nytten går ned fra 10 til 8 og det betyr at når prisen økte sank nytten. Av dette ser vi at funksjonene fungerte til å forutse hvordan et individ vil handle i forhold til prisøkning.
Folk er ikke så rasjonelle og fornuftig som økonomer forutsetter med teorien sin. Mange blir påvirket av stemningen der og da når de handler.
Økonomer har gjerne to svar på dette, nyttemaksimering kan ikke forklare all adferd. Det kan for eksempel ikke forklare rusmisbruk. Men det kan gi en god beskrivelse av hvordan folk vanligvis oppfører seg.
- En person er jo som regel misfornøyd hvis han ser at andre får flere enn seg.




Julie, Mariann, Jens, Tor M og Håkon